skip to Main Content
Justisdepartementet Vil Redusere Voldsofrenes Rettigheter

Justisdepartementet vil redusere voldsofrenes rettigheter

Med kort frist og inn i fellesferien sendte Justisdepartementet ut et høringsnotat om «utvidet muntlig behandling av saker etter voldsoffererstatningsloven», som gir uttrykk for et ønske om å la voldsofre i større grad enn tidligere få fremføre sine saker for byråkratene. Landsforeningen For Voldsofre mener at forslaget tvert imot innskrenker voldsofrenes muligheter for å få forklart sine saker muntlig.

Departementet forutsetter i sitt forslag at det gis adgang til muntlig konferanse i noen få prinsipielle saker begrenset til ankebehandling i voldsoffererstatningsnemnda.

Muntlig konferanse er et faguttrykk, det betyr i praksis at et voldsoffer som søker om erstatning kan møte saksbehandlerne ansikt til ansikt for å legge frem sin sak. En slik adgang til å treffe saksbehandleren har voldsofre hatt i mange år, og Landsforeningen For Voldsofre har ofte møtt opp sammen med voldsofre for å hjelpe dem i samtalene med medlemmene av erstatningsnemnda.

Lederen for Landsforeningen For Voldsofre, Margit Lømo, er opprørt over at departementet fremstiller sitt forslag som en utvidelse av denne rettigheten, når det i virkeligheten er en innskrenkning.

«departementet fremstiller sitt forslag som en utvidelse av denne rettigheten, når det i virkeligheten er en innskrenkning»

«I dag har voldsofre rett til å møte for nemnda når saken deres diskuteres for forklare sin sak. Departementet foreslår i virkeligheten å fjerne denne rettigheten, men gi nemnda selv mulighet til å plukke ut noen prinsipielle prøvesaker. Det er vesentlig innskrenkning av voldsofrenes rett til å forklare seg,» forklarer hun.

Lømo mener at forslaget om å innskrenke voldsofrenes adgang til å fremlegge sine saker muntlig skyldes i nemndas arbeidsform og kapasitet, da de kun har ett møte pr. måned, og at et stort antall personlige konferanser vil få økonomiske konsekvenser.

«Vi forventer at alle voldsofre, i henhold til forvaltningsloven, skal ha sine rettigheter opprettholdt, og fortsatt skal kunne møte i nemnda. I stedet for å innskrenke bør det nå nemnda utvides med bedre og større kompetanse for å gi voldsofre den rettssikkerhet og omsorg de har krav på og fortjener,» sier Lømo.

«Å gruppere saker vil skape urimelig forskjellsbehandling. Ingen sak er lik, ei heller menneskers måter å takle vold på. Det som for enkelte kan oppleves som en katastrofe kan av andre takles. Vi vil derfor presisere at å innføre en forskjellsbehandling som foreslått er en krenkelse mot andre personer som har blitt utsatt for vold,» legger hun til.

Lømo stiller også spørsmål om hvem som skal eller kan bedømme om hvorvidt en sak er av spesiell karakter og velges ut som prinsipiell sak, og om hva slags saker en kan forvente presedens i, og om hvem som nå kan møte i nemnda.

«Problemstillingen med forvaltningens kapasitet har ikke vært ukjent. Dette har landsforeningen i flere år tatt opp til drøfting på møter med Staten Sivilrettsforvalting, Kontoret for voldsoffererstatning, Erstatningsnemda og ikke minst Justisdepartementet. Landsforeningens redegjørelser om manglende og sviktende behandling av søknader om voldsoffererstatning har ikke fått gehør,» sier hun.
I sin kommentar til høringsnotatet konkluderer Landsforeningen For Voldsofre med at det er ønskelig med utvidet muntlig behandling av saker etter voldsoffererstatningsloven, men at departementets forslag går i motsatt retning.

Back To Top